14 Biasar i kategori

Vi projiserer den noverande tankegangen og føresetnadene våre på fortida og framtida

Djupdykk

Alle biasar

Teleskopeffekt
Tidsoppfatninga vår er på bærtur: Det som skjedde nyleg kjennest som lenge sidan, medan ting langt tilbake i tid kjennest som om det skjedde i går.
Rosenraudt tilbakeblikk
Hukommelsen vår fungerer som eit filter med rosenraudt lys: Fortida verkar nesten alltid varmare og meir perfekt enn ho i røynda var.
Etterpåklokskapsbias
Så snart vi veit korleis noko gjekk, trur vi – stikk i strid med sanninga – at vi eigentleg visste utfallet heile tida.
Utfallsbias
Vi meiner ei avgjerd var glimrande dersom ho til slutt førte til suksess, sjølv om det eigentleg berre var rein flaks at det gjekk bra.
Moralsk flaks
Vi dømmer folk mykje hardare for at det gjekk gale, sjølv når hovudårsaka til ulykka låg heilt utanfor deira eiga makt.
Deklinisme
Kjensla av at samfunnet går lukt til helvete, alt var mykje betre før i tida, og verdiane forfell dag for dag.
Konsekvensbias
Vi trur at ein siger vil gjere oss lukkelege for alltid, eller at ei krise vil knuse oss for godt – men kjenslene flatar nesten alltid raskt ut igjen.
Pessimismebias
Vi overtyder oss sjølve om at det verste garantert kjem til å skje, og overser systematisk kor ofte ting faktisk går heilt bra.
Planleggingsfeilslutning
Tidsoptimisme og overmot i skjønn foreining: Vi trur prosjekt kjem til å gå mykje raskare og koste langt mindre enn dei gjer i røynda.
Tidssparingsbias
Vi trur vi sparer mykje tid på å køyre litt over fartsgrensa, og reknar heilt feil på kor ekstremt lite tida faktisk monnar.
Innovasjonsbias
Vi blir fullstendig blinde i møte med ny teknologi og smarte løysingar: Vi ser berre fordelane og ignorerer heilt svakheitene.
Projeksjonsbias
Vi innbiller oss at slik vi tenkjer, føler og prioriterer i dag, akkurat slik kjem vi til å tenkje og føle for alltid.
Sjølvkontrollbias
Vi lèt oss overtyde om at vi har stålkontroll, heilt til freistinga står rett framfor oss og impulsane likevel tek overhånd.
Sjølvkonsistensbias
Vi redigerer ubevisst minnet om kva vi meinte for mange år sidan, slik at det passar saumlaust med kva vi meiner i dag.