190 biasar, A til Å

Liste over alle kognitive biasar

Alle kognitive biasar på denne nettstaden, i éi alfabetisk liste. Kvart punkt gjev deg kortversjonen; lenkja opnar heile artikkelen med døme, forskinga bak og kva du kan gjere med det.

A

  • Abilene-paradokset

    Ei heil gruppe endar opp med å ta ei avgjerd som absolutt *ingen* i rommet eigentleg ønskte, berre fordi alle i stykkevis trudde dei andre ville det.

  • Affektheuristikk

    Magekjensla tek heilt over styringa: Vi lèt dagsforma og humøret avgjere kva som kjennest trygt, farleg eller lurt for oss.

  • Aktør-observatør-bias

    Viss vi gjer ein feil, har vi alltid ei god orsaking. Viss andre gjer det same, er det fordi det er noko grunnleggjande feil med personlegdomen deira.

  • Anekdotisk feilslutning

    Ein god, personleg historie veg mykje tyngre for oss enn tørre tal, sjølv når historien openbert er eit reint unntak.

  • Antropomorfisme

    Vi tillegg dyr, bilar og datamaskiner menneskelege kjensler og motiv, som om dei kunne tenkje og føle slik vi gjer.

  • Appell til det nye

    Kjensla av at dersom noko berre er splitter nytt, så *må* det nesten openbert vere mykje betre enn det gamle.

  • Appell til sannsyn-feilslutning

    Sidan noko openbert *kan* skje, innbiller vi oss feilaktig at det mest sannsynleg òg *kjem* til å skje.

  • Argument frå feilslutning

    Vi forkastar konklusjonen heilt viss vi merkar at motparten brukar eit dårleg argument for å nå han – sjølv om konklusjonen i seg sjølv kan stemme.

  • Automatiseringsbias

    Vi trur at datamaskiner og system alltid har rett, og stolar blindt på dei jamvel når sansane våre seier oss noko anna.

  • Autoritetsbias

    Vi bøyer oss nesten automatisk for folk i maktposisjonar, og svelgjer det dei seier langt meir ukritisk enn vi burde.

  • Aversjon mot å snu

    Vi går mykje heller ein lang omveg enn å ydmykt måtte snu og gå tilbake nøyaktig same veg som vi nett kom ifrå.

B

  • Bias-blindflekk

    Vi er lynraske til å sjå at andre lèt seg lure av hjernen sin, men trur bestemt at vi sjølve er heilt objektive.

  • Biletets overlegenheitseffekt

    Eit bilete seier meir enn tusen ord, i alle fall for hukommelsen: Vi hugsar visuelle inntrykk mykje betre enn rein tekst.

  • Bisarrleikseffekt

    Hjernen vår elskar det uvanlege: Vi hugsar mykje lettare rare og absurde ting enn det som er grått og vanleg.

  • Bumerangeffekt

    Viss du tydeleg beviser at eg tek feil, grev eg berre meiningane mine endå djupare ned og insisterer berre endå sterkare på at eg har rett.

C

  • Cheerleader-effekt

    Folk ser mykje betre ut når vi observerer dei som ein del av ei gruppe, enn når vi ser dei heilt for seg sjølve.

  • Chestertons gjerde

    Før ein i iveren riv ned eit gjerde, må ein prøve skjøne kvifor det vart bygt – det kan faktisk framleis ha ein svært viktig funksjon.

D

  • Defensiv attribusjonshypotese

    Jo verre ei ulykke er, jo sterkare treng vi at nokon har skulda, berre slik at vi kan innbille oss at verda ikkje er utrygg og kaotisk.

  • Deklinisme

    Kjensla av at samfunnet går lukt til helvete, alt var mykje betre før i tida, og verdiane forfell dag for dag.

  • Del-liste-hint-effekt

    Viss nokon minner deg på litt av det du prøvde å hugse, blokkerer dette ironisk nok for at du klarer å hugse resten av det.

  • Delmore-effekten

    Vi lagar oss fine mål for akkurat dei tinga vi allereie er gode til, og droppar forbausande lett dei tinga vi eigentleg burde trene mykje meir på.

  • Den opptrakka stien-effekt

    Vegan vi kjenner ut og inn verkar alltid kortare i tid, medan ukjende ruter kjennest som ei uendeleg reise.

  • Det magiske talet 7±2

    Korttidsminnet vårt har ein ganske trong flaskehals: Vi greier sjeldan å sjonglere meir enn rundt sju tankar på éin gong.

  • Disposisjonseffekt

    I aksjemarknaden held vi desperat på taparane i eit løynleg håp om at dei snur, medan vi nesten i småpanikk sel vinnarane for tidleg.

  • Distinksjonsbias

    Ting verkar mykje meir ulike viss vi samanliknar dei side om side, enn viss vi vurderer dei kvar for seg.

  • Dunning-Kruger-effekten

    Dei som veit minst, struttar ofte av sjølvtillit og overmot, medan ekspertane ofte er dei som tvilar aller mest på seg sjølve.

E

  • Egosentrisk bias

    Vi vurderer det aller meste ut frå vårt eige snevre perspektiv, og trur støtt og stadig at vi er hovudpersonen i ting som skjer.

  • Eigedomseffekt

    Sidan tingen allereie er *min*, vil eg brått ha mykje meir betalt for han enn eg nokosinne hadde vore viljug til å gje for han sjølv.

  • Einingsbias

    Ei flaske er ei flaske: Vi vil veldig gjerne tømme i oss den porsjonen vi har fått framfor oss, heilt same om han er enorm eller liten.

  • Eksponeringseffekt

    Vi får sansen for ting ganske enkelt fordi vi kjenner til dei frå før og har sett dei nokre gonger.

  • Empatigap

    Vi skjønar ikkje heilt kor mykje kjensler eigentleg styrer kva både vi og andre gjer og vel i kvardagen.

  • Eskalering av forplikting

    Når vi fyrst har forplikta oss til ei tabbe, doblar vi gjerne innsatsen og ressursbruken berre for å sleppe å innrømme feilen for oss sjølve.

  • Essensialisme

    Vi trur heilt og haldent på at folk og ting har ein uforanderleg og djup indre 'essens' som gjer dei til akkurat det dei er.

  • Etterpåklokskapsbias

    Så snart vi veit korleis noko gjekk, trur vi – stikk i strid med sanninga – at vi eigentleg visste utfallet heile tida.

F

  • Falmande affekt-bias

    Heldigvis misser fæle og kleine minne brodden sin noko raskare, medan kjensla frå dei gode, varme minna varer mykje lenger.

  • Falsk konsensuseffekt

    Sidan vi sjølve meiner noko, trur vi altfor ofte at heilt vanlege folk i gata meiner nøyaktig det same som oss.

  • Falskt minne

    Ein livleg fantasi kan av og til lage knallsterke minne av ting som overhovudet aldri har skjedd i røynda.

  • Feilattribusjon av minne

    Du trudde du var i Spania då det skjedde, men så var du kanskje i Sverige? Hjernen roter ofte til rammene og konteksten i minna våre.

  • Feilinformasjonseffekt

    Etter at det har gått litt tid, kan feilaktig informasjon flette seg saumlaust inn og forvrenge heile inntrykket vårt av kva som faktisk skjedde.

  • Feilslutning om den maskerte mannen

    Vi tenkjer at om vi kjenner ein person i éin samanheng, burde vi kjenne dei att same korleis dei er skildra, noko som ofte fører logikken på villspor.

  • Flokkeffekt

    Vi hoppar på trendar og gjer som flokken, rett og slett berre fordi det er det alle andre gjer akkurat no.

  • Flomlyseffekt

    Vi går rundt og trur at alle har auga retta mot oss, medan sanninga er at folk flest har meir enn nok med seg sjølve.

  • Fokuseringseffekt

    Vi lèt oss blende av éin einskild detalj, og lèt han overskugge alt anna når vi skal prøve å spå kva som kjem til å skje.

  • Forankring

    Vi lèt den aller fyrste informasjonen vi får ('ankeret'), styre altfor mykje av korleis vi vurderer ting i etterkant.

  • Fordom

    Vi klistrar haldningane våre på eit medmenneske berre på grunn av ei gruppe dei høyrer til, heilt og haldent utan å kjenne personen sjølv.

  • Forer-effekten (Barnum-effekten)

    Vi les eit horoskop eller ein vag personlegdomstest, og tenkjer umiddelbart at 'jøss, dette stemmer jo på ein prikk om meg!'.

  • Forskarbias

    Forskarar finn ofte det dei leitar etter, fordi dei eigne forventningane deira ubevisst styrer heile forskinga.

  • Forventningsbias

    Vi finn dei mønstera vi på førehand forventar å finne, og overser fort resten av informasjonen.

  • Frekvensillusjon (Baader-Meinhof-fenomenet)

    Når vi fyrst har byrja å leggje merke til noko, ser vi det brått overalt – sjølv om det ikkje finst meir av det enn før.

  • Fundamental attribusjonsfeil

    Viss nokon gjer noko dumt, stemplar vi dei raskt som dumme folk, og gløymer totalt å sjå på kva for situasjon som kanskje framkalla det.

  • Funksjonell bundenheit

    Vi klarer ikkje sjå for oss andre bruksområde for ein ting enn det han er meint for, og dermed stoggar vi kreativiteten vår heilt.

  • Første-effekt

    Det aller første inntrykket eller elementet brenn seg fast med ein gong, og får eit solid forsprang på alt anna som kjem etterpå.

G

  • Genereringseffekt

    Vi hugsar mykje lettare noko vi sjølve har kome på eller forma med eigne ord, framfor noko vi berre har lese passivt i ein tekst.

  • Gjennomsiktigheitsillusjon

    Vi trur kjenslene våre står skrive i andletet på oss, medan andre ofte knapt merkar at vi er nervøse eller sinte.

  • Google-effekten (Digital amnesi)

    Så snart vi veit at vi kjapt og enkelt kan slå opp noko på nettet, gidd rett og slett ikkje hjernen vår lenger å lagre informasjonen.

  • Grunnfrekvensfeilslutning

    Vi ser glatt forbi den tørre, generelle statistikken viss vi får servert ei fargerik historie om eit einskildtilfelle i staden.

  • Gruppeattribusjonsfeil

    Vi dømer heile flokken basert på det éin person gjer, eller trur at alle i ei gruppe er samde om det gruppa gjer som heilskap.

  • Gyldigheitsillusjon

    Vi trur vi er ekspertar på å spå kva som kjem til å skje basert på dataa vi har, særleg viss dei tilfeldigvis peikar i same retning.

H

  • Haloeffekt

    Eit godt førsteinntrykk eller éin god eigenskap strålar over på alt anna, slik at vi trur vedkomande er perfekt på alle område.

  • Handlingsbias

    Trangen til å berre 'gjere *noko*' overkøyrer ofte fornufta, sjølv om det lureste ofte ville vore å halde seg heilt i ro og la vere.

  • Hicks lov

    Jo fleire menyval eller moglegheiter vi har, jo tregare tenkjer vi og jo vanskelegare blir det for oss å endeleg bestemme oss.

  • Hintavhengig gløyming

    Vi greier ikkje å hente fram eit minne utan dei små hinta eller rammene som var til stades då vi opplevde det.

  • Humoreffekt

    Ein god latter sit i minnet: Vi hugsar mykje lettare informasjon viss han blir presentert på ein morosam måte.

  • Hyperbolsk diskontering

    Heller hundre kroner i handa no enn to hundre i morgon: Vi er svake for påskjøning som kjem lynraskt, jamvel om vi hadde tent på å vente.

  • Hypotesen om ei rettferdig verd

    Vi tvihaldar på at verda er rettferdig og at folk får det dei fortener, noko som altfor ofte får oss til å leggje skulda på offera.

I

  • Identifiserbart offer-effekt

    Eit hjarteskjerande bilete av eitt einsleg barn i naud vekkjer mykje meir sympati enn iskalde statistikkar som syner at titusenvis lir.

  • IKEA-effekten

    Ein skeiv og stygg bokhylle er mykje meir verd for oss dersom vi har skrudd han saman med eigne hender og eigne krefter.

  • Ikkje oppfunne her

    Vi rynker på nasen av gode løysingar og produkt, berre fordi vi eller gruppa vår ikkje fann dei opp sjølve.

  • Illusjon av asymmetrisk innsikt

    Vi føler oss overtydde om at vi skjønar 'dei andre' betre enn dei forstår seg sjølve, men nektar for at dei kan skjøne oss.

  • Illusjon av ytre aktørar

    Når noko skjer, nektar vi å tru at det berre var heilt tilfeldig, og skuldar i staden på usynlege krefter eller løynde planar.

  • Illusorisk korrelasjon

    Vi knyter raskt saman to ting vi meiner burde ha ein samanheng, sjølv når realiteten viser noko heilt anna.

  • Illusorisk overlegenheit

    Ni av ti trur bestemt at dei er ein betre sjåfør enn gjennomsnittet – matematikken tilseier at vi innbiller oss evner vi slett ikkje har.

  • Illusorisk sanningseffekt

    Vi har lett for å tru at noko er sant berre vi høyrer det ofte nok, heilt uavhengig av om det faktisk stemmer med røynda.

  • Implisitte assosiasjonar

    Ting lenkjer seg saman i hovudet vårt utan at vi eingong merkar det sjølve, og fargar brått korleis vi vurderer og ser på verda.

  • Implisitte stereotypiar

    I bakhovudet vårt har vi små fordommar som styrer kva vi forventar av andre, sjølv om vi meiner bestemt at vi er hundre prosent opne.

  • Informasjonsbias

    Vi jagar vidare etter meir og meir informasjon, jamvel når vi heilt openbert har teke avgjerda allereie og ny info er utan verdi.

  • Ingruppebias

    Vi gir mykje oftare fordelar, velvilje og sympati til folk i vår eigen sirkel, enn til dei som står utanfor.

  • Innovasjonsbias

    Vi blir fullstendig blinde i møte med ny teknologi og smarte løysingar: Vi ser berre fordelane og ignorerer heilt svakheitene.

  • Innrammingseffekt

    Det er ikkje berre kva du seier, men korleis du seier det: Vi reagerer heilt ulikt på same informasjon avhengig av innpakninga.

  • Innsatsrettferdiggjering

    Vi likar ting mykje betre dersom vi har måtta kjempe, slite og sveitte litt for å få dei, enn om vi fekk dei rett i fanget.

K

  • Kjeldeforvirring (Kjeldeovervakingsfeil)

    Eg veit at det er sant, men eg anar ikkje lenger om eg las det i ei bok, såg det på TV eller høyrte det i eit middagsselskap.

  • Klyngjeillusjon

    Vi trur vi ser tydelege mønster og samanhengar i ting som eigentleg berre er heilt tilfeldig støy.

  • Konfabulering

    Hjernen vår diktar ubevisst opp småhistorier for å tette hola i hukommelsen, heilt utan at vi meinar å lyge.

  • Kongruensbias

    Vi sjekkar berre om hovudteorien vår stemmer, i staden for å sjekke om det motsette eller heilt andre forklaringar kan stemme.

  • Konjunksjonsfeilslutning

    Vi lèt oss blinde av detaljar og trur at ein spesifikk kombinasjon av hendingar er mykje meir sannsynleg enn dei to hendingane er kvar for seg.

  • Konsekvensbias

    Vi trur at ein siger vil gjere oss lukkelege for alltid, eller at ei krise vil knuse oss for godt – men kjenslene flatar nesten alltid raskt ut igjen.

  • Konservatismebias

    Vi er frykteleg treige med å endre meining, sjølv når vi får presentert heilt nye og tydelege prov som talar beint imot det vi trudde.

  • Konteksteffekt

    Korleis vi oppfattar ting rundt oss, vert i stor grad påverka av kva samanheng eller situasjon dei opptrer i.

  • Kontrasteffekt

    Alt er relativt: Vi vurderer ting ut frå kva vi nett har opplevd eller sett, i staden for å sjå dei isolert.

  • Kontrollillusjon

    Sjølv når ting er reint tilfeldig, har vi ein sterk tendens til å tru at vi i det minste har *litt* påverknad eller kontroll over situasjonen.

  • Kryptomnesi

    Du kjem på det du trur er ein genial originalidé, og merkar ikkje at det berre er noko du høyrte for fem år sidan og sidan gløymde.

  • Kryssraseeffekt

    Vi slit mykje meir med å kjenne att og skilje mellom andlet til menneske med ein annan etnisitet eller bakgrunn enn oss sjølve.

  • Kunnskapens forbanning

    Så snart vi har lært noko, blir det brått kjempevanskeleg å setje seg i skorne til nokon som ikkje veit det enno.

  • Kurtesibias

    For å ikkje tråkke nokon på tærne seier vi det vi trur er forventa av oss, og pyntar dermed monaleg på kva vi eigentleg meiner.

L

  • Listelengde-effekt

    Når handlelista di nærmar seg tjue ting, kan du nesten garantere at prosenten du faktisk hugsar, stuper loddrett nedover.

  • Lokkedue-effekt

    Butikkane legg ofte inn eit svindyrt 'lokkealternativ' berre slik at det mellomdyre alternativet brått verkar som eit heilt fantastisk kupp.

  • Lova om instrumentet

    Har du fyrst fått deg ein solid hammar, ser kvart einaste lite problem du møter brått ut som ein passande spikar.

  • Lova om trivialitet (Sykkelstativ-effekten)

    Vi kan krangle i timevis om kva farge det skal vere på kaffikoppen, medan millionbeslutningane glir gjennom utan at nokon knapt seier eit ord.

M

  • Mental bokføring

    Hjernen vår lagar fiktive budsjett og kontoar, slik at vi sløsar lett med feriepengane, men snur på kvar krone i det daglege.

  • Mindre er betre-effekt

    Eit dyrt sjal som er pent innpakka, verkar mykje finare enn ein halvdyr frakk som ligg slengt, jamvel om frakken reelt sett kostar mykje meir.

  • Minnehemming

    Eit minne kan rett og slett vere så sterkt at det heilt overkøyrer og gøymer vekk eit heilt anna minne vi prøver å hente fram.

  • Modalitetseffekt

    Vi hugsar mykje lettare avsluttinga på ei liste dersom vi fekk henne opplesen, i staden for å berre sjå henne svart på kvitt på arket.

  • Moralsk flaks

    Vi dømmer folk mykje hardare for at det gjekk gale, sjølv når hovudårsaka til ulykka låg heilt utanfor deira eiga makt.

  • Moralsk lisens-effekt

    Etter at vi har gjort noko spesielt bra eller 'rett', gjev vi oss sjølve brått lov til å slakke litt på moralen ei stund.

  • Murphys lov

    Den klassiske pessimsmen: Om det finst ei ørlita opning for at noko kan gå gale, reknar vi med at det gjer akkurat det.

N

  • Naiv kynisme

    Vi trur inst inne at alle andre berre meler si eiga kake, langt meir enn det som faktisk er tilfellet.

  • Naiv realisme

    Vi går ut frå at vi ser verda nøyaktig slik ho er. Er nokon usamde med oss, trur vi dei anten manglar kunnskap eller ikkje greier å tenkje klart.

  • Negativitetsbias

    Dårlege nyhende bit seg fast: Vi lèt negative opplevingar vege mykje tyngre enn dei positive, jamvel om dei er like sterke.

  • Neglisjering av sannsyn

    Vi lèt vere å tenkje på kor sannsynleg noko er, og fokuserer nesten utelukkande på kor bra eller forferdeleg utfallet eventuelt blir.

  • Nestemann-effekt

    Kven heldt innlegget før deg? Du anar ikkje, for hjernen din var i høggir med angst for å bu seg på din heilt eigen tur.

  • Nivå av prosessering-effekt

    Ting vi grublar litt ekstra over, set mykje djupare og meir varige spor i minnet enn det vi berre skummar lett gjennom på overflata.

  • Normalitetsbias

    Når katastrofen trugar, insisterer vi gjerne på at alt framleis er som normalt og at det uansett ordnar seg.

  • Nullrisikobias

    Jakta på at absolutt ingenting skal gå gale: Vi brukar mykje krefter på å fjerne ein ørliten risiko heilt, framfor å redusere eit massivt problem monaleg.

  • Nullsumbias

    Vi trur at viss nokon vinn, må det bety at nokon andre taper – i staden for å sjå at kanskje alle kan kome godt ut av det saman.

  • Nyleigheitseffekt

    Det siste du høyrte, ligg desidert friskast i minnet og overskuggar overraskande fort det du høyrte for berre ti minutt sidan.

  • Nyleigheitsillusjon

    Viss vi nett har oppdaga eit ord eller ein trend, trur vi at han er heilt nyoppfunnen – jamvel om han har eksistert i årevis.

O

  • Observatøreffekt

    Berre det at vi observerer og fylgjer med på nokon, endrar korleis dei oppfører seg og kva dei gjer.

  • Observatørforventningseffekt

    Viss den som leier eit forsøk har sterke forventningar til resultatet, smittar dette over på deltakarane og fargar korleis dei oppfører seg.

  • Occams barberkniv

    Vi har ein klok tendens til å føretrekkje den enkle og reine forklaringa framfor ei innvikla og tungrodd ei, så sant begge gir meining.

  • Oppmerksamheitsbias

    Vi legg meir merke til visse ting medan vi overser andre, ofte påverka av korleis vi har det eller kva vi uroar oss for i augneblinken.

  • Optimismebias

    Vi er evige tidsoptimistar på eigne vegner: Vi trur at ulukkene berre rammar naboen, medan storgevinsten hamnar hos oss sjølve.

  • Overlevarbias

    Vi ser berre på dei som lukkast, og gløymer totalt den usynlege mengda av dei som prøvde, men feila undervegs.

  • Overtru-effekt

    Vi gissar altfor ofte at vi har heilt rett, med ein skyhøg sjølvtillit som på ingen måte står i stil med evnene våre.

P

  • Pareidoli

    Hjernen er ein mønstermaskin: Vi ser andlet i skyer, i rista brød og på overflata av Mars.

  • Pengeillusjon

    Vi tenkjer på pengar ut frå talet på setelen, og gløymer heilt å rekne med kva pengane faktisk er verde i reell kjøpekraft.

  • Pessimismebias

    Vi overtyder oss sjølve om at det verste garantert kjem til å skje, og overser systematisk kor ofte ting faktisk går heilt bra.

  • Placeboeffekt

    Trua flyttar fjell: Vi kan oppleve reelle betringar i helsa av ei 'behandling', berre fordi vi er overtydde om at ho skal verke.

  • Planleggingsfeilslutning

    Tidsoptimisme og overmot i skjønn foreining: Vi trur prosjekt kjem til å gå mykje raskare og koste langt mindre enn dei gjer i røynda.

  • Positivitetseffekt

    Etter kvart som vi vert eldre, legg vi meir merke til og hugsar mykje lettare det som er positivt, og filtrerer bevisst bort det negative.

  • Projeksjonsbias

    Vi innbiller oss at slik vi tenkjer, føler og prioriterer i dag, akkurat slik kjem vi til å tenkje og føle for alltid.

  • Prosesseringsvanske-effekt

    Hjernen vår lær aller best med litt motstand: Ting vi må knote litt med for å forstå, set seg mykje betre og djupare fast.

  • Pseudosikkerheitseffekt

    Når det ser ut til at vi vinn, speler vi knalltrygt. Når vi allereie held på å tape, tek vi brått heilt ville sjansar berre for å unngå smellen.

  • På tuppen av tunga-fenomenet

    Du har ordet heilt på tuppen av tunga og veit inst inne kva det er, men nett no er det totalt og frustrerande umogleg å få det ut.

R

  • Reaktans

    Blir vi fortalde kva vi absolutt *må* gjere, slår trassen for fullt inn og vi gjer stikk motsett berre for å verne om fridomen vår.

  • Reaktiv devaluering

    Vi sablar ned eit sabla godt forslag, berre fordi det var heilt feil person som kom med det.

  • Revisjon av tru

    Når røyndommen innhentar oss, endrar vi oppfatning anten i slow motion, eller vi snur tvert og altfor ukritisk på femøringen.

  • Rim som fornuft-effekt

    Rim som glir glatt, får bodskapen til å verke brått mykje klokare og sannare, sjølv om det eigentleg er det renaste vås og tøv.

  • Risikokompensasjon (Peltzman-effekten)

    Vi byrjar å køyra langt farlegare fordi bilen vår har fantastiske bremser, og dermed et vi opp all den ekstra tryggleiken vi hadde.

  • Rosenraudt tilbakeblikk

    Hukommelsen vår fungerer som eit filter med rosenraudt lys: Fortida verkar nesten alltid varmare og meir perfekt enn ho i røynda var.

S

  • Seksuell overpersepsjonsbias

    Eit venleg smil vert altfor fort overtolka som flørting, og særleg menn har ein tendens til å tru at den andre parten er meir interessert enn dei faktisk er.

  • Selektiv persepsjon

    Vi ser gjerne det vi vil sjå, og filtrerer ubevisst bort alt som ikkje stemmer overeins med verdsbiletet vårt.

  • Semmelweis-refleks

    Viss noko nytt trugar det vi kjenner som godkjende sanningar, forkastar vi det gjerne heilt på refleks.

  • Seriell framhentingseffekt

    Det er frykteleg mykje lettare å ramse opp ting nøyaktig slik vi fyrst lærte dei, enn å skulle gje dei att hulter til bulter.

  • Seriell posisjonseffekt

    Vi hugsar som regel byrjinga og avsluttinga av kva som helst godt – medan alt i midten gjerne vert til ein stor, diffus graut.

  • Sjølvkonsistensbias

    Vi redigerer ubevisst minnet om kva vi meinte for mange år sidan, slik at det passar saumlaust med kva vi meiner i dag.

  • Sjølvkontrollbias

    Vi lèt oss overtyde om at vi har stålkontroll, heilt til freistinga står rett framfor oss og impulsane likevel tek overhånd.

  • Sjølvrelevanseffekt

    Vi er våre eigne favorittemne, og vi hugsar mykje lettare informasjon viss vi kan knyte han direkte til oss sjølve.

  • Sjølvtenande bias

    Går det bra, er det sjølvsagt fordi vi er så dyktige. Går det dårleg, er det utelukkande berre uflaks eller nokon andre sin feil.

  • Sosial samanlikningsbias

    Vi kvir oss for å tilsetje eller støtte folk som er skarpare enn oss på våre eigne sterke sider, i rein frykt for å sjølv miste status.

  • Sosial ønskelegheitsbias

    I eit forsøk på å framstå gode for andre, pyntar vi på sanninga og framhevar dei fine trekka våre, medan vi gøymer unna tabbane.

  • Spelarens feilslutning

    Mynten har landa på kron fem gonger, så då 'må' han lande på mynt neste gong – vi gløymer heilt at mynten ikkje har nokon hukommelse.

  • Spredningseffekt

    Skippertak fungerer dårleg: Du lærer mykje meir dersom du spreier repeteringa utover lengre tid, i staden for å krampelese natta før prøva.

  • Stadfestingsbias

    Vi leitar med lys og lykte etter bevis som stør det vi allereie meiner, og lukkar gjerne auga for alt som talar oss imot.

  • Status quo-bias

    Vi lèt ting fortsetje som dei alltid har vore fordi alt anna kjennest som eit forstyrrande tiltak, jamvel når endring openbert er til det betre.

  • Stemningskongruent minnebias

    Det er mykje lettare å hugse ting som passar perfekt med det humøret vi er i akkurat no.

  • Stereotypisering

    Vi klistrar fastlåste eigenskapar på folk berre fordi dei høyrer til ei viss gruppe, i staden for å sjå dei som einskildmenneske.

  • Strutseeffekt

    Vi stikk rett og slett hovudet i sanden og lèt vere å sjekke ting som vi mistenkjer er dårleg nytt.

  • Subadditivitetseffekt

    Vi er frykteleg dårlege til å rekne ut sannsyn i hovudet: Vi trur fort at delane til saman er meir sannsynlege enn heilskapen.

  • Subjektiv validering

    Fordi vi meiner to ting burde henge saman, klarer vi alltid å finne ein samanheng – same kor søkt han er.

  • Suffikseffekt

    Viss du avsluttar ei oppramsing med eit ekstra lita tilleggsord, forsvinn gjerne dei fyrste orda du sa, heilt ut i det blå for den som lytter.

  • Suggesterbarheit

    Nokon kan lett plante oppdikta detaljar i våre eigne minne, særleg dersom dei er overtydande eller høyrer til ei form for autoritet.

  • Sunkne kostnadar-feilslutning

    Vi nektar å gje opp eit openbert håplaust prosjekt, berre fordi vi allereie har lagt inn altfor mykje tid og pengar i det.

  • Systemrettferdiggjering

    Vi forsvarer instinktivt at samfunnet er som det er, og gidd sjeldan prøve endre systemet jamvel om vi opplagt taper på det sjølve.

T

  • Tapsaversjon

    Sorgen over å brått tape femti kroner bit mykje hardare i oss enn gleda ved å tilfeldig finne ein femtilapp på fortauet.

  • Teleskopeffekt

    Tidsoppfatninga vår er på bærtur: Det som skjedde nyleg kjennest som lenge sidan, medan ting langt tilbake i tid kjennest som om det skjedde i går.

  • Testingseffekt

    Sjølve handlinga ved å grave i minnet under ei prøve eller ein test, gjer at vi hugsar stoffet mykje betre seinare enn om vi berre les det på nytt.

  • Tidssparingsbias

    Vi trur vi sparer mykje tid på å køyre litt over fartsgrensa, og reknar heilt feil på kor ekstremt lite tida faktisk monnar.

  • Tilgjengelegheitsheuristikk

    Vi overvurderer kor sannsynleg det er at noko hender viss vi lett kjem på døme på det, ofte fordi vi nyleg har opplevd det eller fordi det gjorde sterkt inntrykk.

  • Topp-slutt-regelen

    Vi set karakter på ei oppleving nesten utelukkande ut frå sjølve høgdepunktet hennar, og kva kjensle vi sat med då det heile var over.

  • Tredjepersonseffekt

    Vi trur at media påverkar 'alle dei andre', men meiner bestemt at vi sjølve er altfor smarte til å lèt oss styre av slikt.

  • Trekk-attribusjonsbias

    Vi kjenner at vi er samansette og nyanserte personar som endrar oss etter situasjonen, men vi oppfattar samstundes andre som enkle og forutseielege.

  • Tvitydigheitsbias

    Vi er tryggleiksnarkomanar: Vi vel fortløpande det vi kjenner, framfor å våge oss ut på eit alternativ som openbert kan gje ei meir uviss løn.

  • Tvitydigheitseffekt

    Vi vel raskt bort det heilt uvisse til fordel for det trygge og kjende, sjølv om det uvisse kanskje ville ha gjeve ei fantastisk lønning.

U

  • Ufølsemd for utvalsstorleik

    Vi trekkjer bastande konklusjonar på bakgrunn av eit altfor lite datagrunnlag, og gløymer heilt at små utval svært ofte lyg.

  • Ultimat attribusjonsfeil

    Viss «dei andre» gjer noko dårleg, trur vi det er fordi dei er dårlege folk. Viss dei gjer noko bra, skuldar vi berre på flaks eller ytre press.

  • Unnlatingsbias

    Vi synest det er mykje verre å gjere noko skadeleg aktivt enn å berre la vere å gjere noko, jamvel om utfallet blir akkurat det same.

  • Utfallsbias

    Vi meiner ei avgjerd var glimrande dersom ho til slutt førte til suksess, sjølv om det eigentleg berre var rein flaks at det gjekk bra.

  • Utgruppe-homogenitetsbias

    Vi synest alle i 'dei andre' gruppene er heilt like kvarandre, medan vi sjølve og gjengen vår er rike og unike individ.

  • Utjamning og skjerping

    Kvar einaste gong vi gjenfortel ei historie, høvlar vi ubevisst vekk nokre detaljar for å spisse dei saftigaste poenga endå meir.

V

  • Valstøttande bias

    Etter at vi har teke eit val, overtyder vi raskt oss sjølve om at det var eit strålande val, same om det i røynda gjekk skeis.

  • Valør-effekt

    Tusenlappen sit ekstremt langt inne å bryte, men om vi fyrst har han i hundrelappar, fyk pengane nesten av seg sjølv.

  • Vanskeleg-lett-effekt

    Viss noko kjennest litt vanskeleg, misser vi trua på eigne evner, men på kjempeenkle oppgåver får vi brått overdriven sjølvtillit.

  • Varigheitsneglisjering

    Vi bryr oss katten om kor lenge smerta eller gleda varte – vi hugsar berre kor intens ho var på det verste, og korleis det heile enda.

  • Varm hand-feilslutning

    Vi innbiller oss at nokon som har hatt flaks eller treft blink eit par gonger, no er 'inne i stimen' og ikkje kan feile.

  • Vedvarande påverknadseffekt

    Sjølv når vi får vite at noko beviseleg var feil, lèt vi ofte den falske informasjonen halde fram med å forme meiningane våre.

  • Von Restorff-effekten

    Det som stikk seg ut i mengda, er også det vi med desidert størst sannsyn kjem til å hugse i etterkant.

W

  • Weber-Fechners lov

    Jo større noko er i utgangspunktet, jo meir må det endre seg for at vi faktisk skal leggje merke til det.

Y

  • Ytre insitament-feil

    Vi innbiller oss at andre primært blir motiverte av pengar eller status, medan vi sjølve tenkjer vi blir drivne av meining og indre glede.

Z

  • Zeigarnik-effekten

    Uferdige prosjekt og halvskrivne e-postar kvernar i bakhovudet heile tida, medan oppgåver som er kryssa av, forsvinn ut av minnet tvert.

Å

  • Åndsfråvære

    Ting forsvinn for oss fordi vi var for distré eller tenkte på noko heilt anna akkurat då vi eigentleg skulle få det med oss.

Ingen bias passar med det søket.

Etter kategori

Dei fire problema kvar bias løyser

Biasar er ikkje ein tilfeldig haug med feil. Kvar av dei er ein snarveg hjernen tek for å handtere eitt av fire problem: for mykje informasjon, for lite meining, behovet for å handle raskt, og kva som er verdt å hugse.

Å lese lista er den enkle delen

Å kjenne att ein bias hjå seg sjølv, midt i han, krev øving. Det gratis 21-dagarskurset går gjennom alle saman, éi kort økt om dagen.