40 Skjevheter i kategori

For mye informasjon

Dypdykk

Alle skjevheter

Vi legger merke til ting som allerede er innprentet i minnet eller ofte gjentatt

Tilgjengelighetsheuristikk

Vi overvurderer gjerne sannsynligheten for ting vi lett kommer på, ofte fordi det er friskt i minnet eller har gjort sterkt inntrykk på oss.

Oppmerksomhetsbias

Vi legger merke til visse ting og ignorerer andre, ofte farget av hvilket humør vi er i eller hva vi bekymrer oss for i øyeblikket.

Illusorisk sannhetseffekt

Vi har lett for å tro at noe er sant hvis vi hører det mange nok ganger, helt uavhengig av om det faktisk stemmer.

Eksponeringseffekten

Vi begynner å like ting bedre rett og slett bare fordi vi kjenner til dem fra før.

Konteksteffekten

Måten vi oppfatter ting på, formes i stor grad av omgivelsene og situasjonen vi befinner oss i.

Ledetrådsavhengig glemsel

Vi sliter med å huske ting hvis vi mangler de små hintene fra omgivelsene som var der da minnet først oppsto.

Stemningskongruent minnebias

Vi husker mye lettere hendelser som passer overens med det humøret vi er i akkurat nå.

Frekvensillusjon (Baader-Meinhof-fenomenet)

Når vi først har lagt merke til noe, begynner vi å se det overalt, noe som gir oss følelsen av at det plutselig har dukket opp alle steder.

Empatigap

Vi undervurderer hvor mye følelser faktisk styrer våre egne og andres handlinger og valg.

Utelatelsesbias

Vi har en tendens til å dømme skadelige handlinger mye hardere enn når vi unnlater å handle, selv om resultatet blir like ille.

Grunnfrekvensfeilslutning

Vi ser ofte bort fra generell statistikk, og legger i stedet mye mer vekt på enkelthistorier og spesifikke tilfeller.

Bisarre, morsomme, visuelt slående eller menneskeliggjorte ting skiller seg mer ut

Bisarreffekten

Vi husker ting som er merkelige og uvanlige mye bedre enn det som er helt hverdagslig.

Humoreffekten

Vi husker morsom informasjon langt bedre enn informasjon som er tørr og kjedelig.

Von Restorff-effekten

Ting som skiller seg tydelig ut fra omgivelsene sine, er mye lettere å huske.

Bildeoverlegenhetseffekten

Vi husker bilder mye bedre enn bare ord.

Selvrelevanse-effekten

Vi husker informasjon mye bedre hvis den har en direkte kobling til oss selv.

Negativitetsbias

Vi lar negative opplevelser veie mye tyngre i bevisstheten enn positive opplevelser som egentlig er like sterke.

Vi legger merke til når noe har endret seg

Forankring

Vi henger oss altfor mye opp i den aller første informasjonen vi får (et «anker») når vi skal ta en avgjørelse.

Konservatismebias

Vi er for trege til å endre mening når vi stilles overfor ny informasjon og nye bevis.

Kontrasteffekten

Måten vi vurderer noe på, farges sterkt av hva vi nettopp har opplevd og kan sammenligne det med.

Distinksjonsbias

Vi oppfatter forskjellene mellom to alternativer som mye større når vi ser på dem samtidig, enn hvis vi vurderer dem hver for seg.

Fokuseringseffekten

Vi henger oss så mye opp i én enkelt detalj ved en hendelse at det forstyrrer evnen vår til å se for oss hva som vil skje videre.

Innrammingseffekten

Vi trekker helt forskjellige konklusjoner fra akkurat den samme informasjonen, bare basert på hvordan den blir lagt frem for oss.

Pengeillusjon

Vi ser gjerne på kronebeløpet isolert sett, i stedet for å tenke på hva pengene faktisk er verdt etter inflasjon.

Weber-Fechners lov

Vi merker endringer ut fra hvor sterkt inntrykket var i utgangspunktet – en liten justering av noe stort er knapt merkbar.

Vi trekkes mot detaljer som bekrefter våre eksisterende oppfatninger

Bekreftelsesbias

Vi leter etter, tolker og husker informasjon på en måte som passer perfekt med det vi allerede tror er sant.

Kongruensbias

Vi nøyer oss med å teste om vår egen teori stemmer, og glemmer helt å sjekke om det finnes andre og kanskje bedre forklaringer.

Valgstøttende bias

Vi pynter på minnene om valgene vi har tatt, og overbeviser oss selv om at de var mye bedre enn de egentlig var.

Selektiv persepsjon

Vi filtrerer automatisk det vi ser og hører, slik at det stemmer overens med våre egne forventninger og holdninger.

Observatørforventningseffekt

Det en forsker forventer å finne ut, kan faktisk smitte over på og endre oppførselen til dem som deltar i studien.

Eksperimentatorbias

Forskernes egne forventninger og håp former ubevisst selve utfallet av forskningen deres.

Observatøreffekten

Bare det at vi observerer noe, er nok til å endre oppførselen til det vi ser på.

Forventningsbias

Vi ser rett og slett det vi forventer å se når vi ser på tall og fakta.

Strutseeffekten

Vi takler dårlige nyheter og negativ informasjon rett og slett ved å stikke hodet i sanden.

Subjektiv validering

Vi skaper koblinger mellom to helt urelaterte hendelser, bare fordi vi forventer eller ønsker at de skal henge sammen.

Effekten av vedvarende påvirkning

Misvisende informasjon fortsetter gjerne å farge tankegangen vår lenge etter at vi har fått vite at den var feil.

Semmelweis-refleks

Vi avviser nesten på autopilot nye bevis hvis de går på tvers av det vi er vant til å tro på.

Vi legger lettere merke til feil hos andre enn feil hos oss selv

Bias-blindflekk

Vi er veldig flinke til å se tankefeil hos alle andre, men er totalt blinde for våre egne.

Naiv kynisme

Vi mistenker altfor ofte at andre mennesker kun er ute etter å mele sin egen kake.

Naiv realisme

Vi er overbevist om at vi ser verden helt objektivt, og at alle som er uenige med oss, enten mangler kunnskap, er irrasjonelle eller trangsynte.