Liste over alle kognitive skjevheter

A

• Abilene-paradokset

  Vi nikker oss vei inn i et helt merkelig gruppevalg hvor alle deltar med et smil, til tross for at absolutt ingen egentlig ønsket det i utgangspunktet.

• Affektheuristikk

  Når valgene skal tas raskt kaster vi logikken ut vinduet og lar magefølelsen og det nåværende humøret vårt styre skuta.

• Aktør-observatør-bias

  Når vi gjør en feil skylder vi på situasjonen, men hvis noen andre gjør det samme er vi raske til å hevde at de rett og slett er dårlige folk.

• Anekdotisk bevisføring

  Vi lar personlige historier og enkelthendelser veie mye tyngre enn tørre fakta og solid statistikk.

• Antropomorfisme

  Vi har en sterk tendens til å gi dyr, ting og roboter både menneskelige egenskaper, følelser og intensjoner.

• Appell til nyhet

  Vi trekkes instinktivt mot det nye og skinnende, og antar ukritisk at siden det er rykende ferskt, så må det være langt bedre enn det gamle.

• Appell til sannsynlighet-feilslutning

  Vi blander kortene og tenker at bare fordi noe er teoretisk mulig, så kommer det sannsynligvis til å skje.

• Argument fra feilslutning

  Vi er snare til å tro at en konklusjon må være helt feil bare fordi argumentet frem til den inneholdt en logisk brist.

• Automatiseringsbias

  Vi stoler mer på forslag fra datamaskiner og systemer enn på våre egne øyne eller andre kilder, selv når maskinen tar feil.

• Autoritetsbias

  Vi legger nesten alltid mye større vekt på det autoritetspersoner sier, og antar automatisk at de har rett.

• Aversjon mot å snu

  Vi avskyr tanken på å snu eller gå samme vei tilbake, selv i tilfeller der vi absolutt ville spart mest tid og krefter på å gjøre nettopp det.

B

• Bandwagon-effekten

  Vi henger oss på trenden og gjør eller mener ting utelukkende fordi alle andre gjør det.

• Bekreftelsesbias

  Vi leter etter, tolker og husker informasjon på en måte som passer perfekt med det vi allerede tror er sant.

• Bias-blindflekk

  Vi er veldig flinke til å se tankefeil hos alle andre, men er totalt blinde for våre egne.

• Bildeoverlegenhetseffekten

  Vi husker bilder mye bedre enn bare ord.

• Bisarreffekten

  Vi husker ting som er merkelige og uvanlige mye bedre enn det som er helt hverdagslig.

C

• Cheerleader-effekten

  Folk virker rett og slett mer attraktive og tiltalende når vi ser dem i en gruppe, enn når de står helt alene.

• Chestertons gjerde

  Regelen som minner oss på at vi alltid må skjønne hvorfor et gammelt gjerde ble satt opp, før vi tar oss friheten til å rive det ned.

D

• Defensiv attribusjonshypotese

  Jo verre utfallet av en ulykke er, desto hardere klandrer vi noen, for slik beskytter vi illusjonen vår om at verden er trygg og forutsigbar.

• Deklinisme

  Vi har en lei tendens til å tro at samfunnet går til hundene, og at absolutt alt var så mye bedre i gamle dager.

• Dellistekodningseffekten

  Paradoksalt nok kan det å få servert et par velmente hint fra listen vi prøver å huske, faktisk gjøre at hjernen fullstendig blokkerer resten.

• Delmore-effekten

  For å skåne selvfølelsen setter vi alltid nye og ambisiøse mål i ting vi allerede mestrer, og unngår elegant de områdene der vi skrikende trenger forbedring.

• Den fundamentale attribusjonsfeilen

  Vi er veldig raske til å dømme andres personlighet basert på feilene deres, og glemmer helt å ta hensyn til den pressede situasjonen de befant seg i.

• Den identifiserbare offer-effekten

  Hjertene og lommebøkene våre åpnes vidt for et ansikt og en enkelt person i nød, mens store, ansiktsløse katastrofer preller mye lettere av oss.

• Den maskerte mann-feilslutningen

  Vi antar at om vi kjenner til noe i én sammenheng, vil vi automatisk kjenne det igjen selv om det presenteres på en helt annen måte.

• Den ultimate attribusjonsfeilen

  Når «de andre» gjør noe dumt, skylder vi på hvem de er som personer, men om de gjør noe bra, avfeier vi det med flaks eller ytre omstendigheter.

• Den varme hånden-feilslutningen

  Vi er overbevist om at noen som nettopp har lyktes, er inne i en god stim og har mye større sjanse for å lykkes igjen med det første.

• Det magiske tallet 7±2

  Hukommelsen vår sliter hvis den får for mye på en gang; vi greier typisk å sjonglere rundt syv småting i hodet før vi begynner å glemme.

• Disposisjonseffekten

  På børsen har vi altfor lett for å selge aksjene som har steget for å sikre seieren, samtidig som vi tviholder på taperne i håp om at de en dag snur.

• Distinksjonsbias

  Vi oppfatter forskjellene mellom to alternativer som mye større når vi ser på dem samtidig, enn hvis vi vurderer dem hver for seg.

• Dunning-Kruger-effekten

  Folk med lite peiling overvurderer egne evner noe voldsomt, mens ekspertene til gjengjeld har en tendens til å undervurdere hvor flinke de faktisk er.

E

• Effekten av vedvarende påvirkning

  Misvisende informasjon fortsetter gjerne å farge tankegangen vår lenge etter at vi har fått vite at den var feil.

• Egenskapstilskrivningsbias

  Vi opplever at vi selv er sammensatte og kan tilpasse oss alle situasjoner, mens vi lettvint putter andre mennesker i en trang, forutsigbar boks.

• Egosentrisk bias

  Vi lener oss i overkant mye på vårt eget perspektiv, og blåser opp vår egen rolle i situasjoner til det ugjenkjennelige.

• Eierskapseffekten

  I det øyeblikket noe blir vårt, skyter verdien vi setter på gjenstanden plutselig i været.

• Eksperimentatorbias

  Forskernes egne forventninger og håp former ubevisst selve utfallet av forskningen deres.

• Eksponeringseffekten

  Vi begynner å like ting bedre rett og slett bare fordi vi kjenner til dem fra før.

• Ekstern insentiv-feil

  Vi antar at andre gjør ting hovedsakelig for penger og status, mens vi elsker å tro at vi selv utelukkende motiveres av en indre drivkraft.

• Empatigap

  Vi undervurderer hvor mye følelser faktisk styrer våre egne og andres handlinger og valg.

• Enhetsbias

  Hjernen vår lurer oss til å tro at en porsjon er en porsjon, slik at vi gjerne sluker hele innholdet i pakken uansett om den er gigantisk eller liten.

• Eskalering av engasjement

  Selv når alarmklokkene ringer og alt tyder på at vi tok feil, dobler vi gjerne innsatsen for å redde ansikt, særlig hvis det var vi som startet det hele.

• Essensialisme

  Vi tenker at folk eller ting i en bestemt kategori har en dyp, medfødt natur som dikterer akkurat hvordan de er.

• Etterpåklokskap

  Etter at noe har skjedd, er det fryktelig lett for oss å påstå hardnakket at vi visste det hele tiden, selv om vi egentlig ikke ante noen ting på forhånd.

F

• Falmet affekt-bias

  Heldigvis falmer den vonde og bitre brodden fra gamle, negative minner vesentlig raskere enn de varme følelsene vi får fra de lyse minnene våre.

• Falsk konsensus-effekt

  Vi går altfor lett ut fra at de fleste andre mennesker tenker, føler og mener nøyaktig det samme som oss selv.

• Falsk minne

  Vi er skremmende kapable til å detaljert gjenkalle dramatiske hendelser fra vår egen barndom, selv om omgivelsene kan bevise at de aldri egentlig fant sted.

• Feilattribusjon av minne

  Hukommelsen vår roter voldsomt med detaljer slik at scener glir over i hverandre; det vi trodde var ekte, var egentlig hentet rett ut fra en god drøm.

• Feilinformasjonseffekten

  Minnene våre er overraskende sårbare og farges lynraskt av ledende spørsmål og feilaktig informasjon vi får høre i etterkant.

• Fokuseringseffekten

  Vi henger oss så mye opp i én enkelt detalj ved en hendelse at det forstyrrer evnen vår til å se for oss hva som vil skje videre.

• Forankring

  Vi henger oss altfor mye opp i den aller første informasjonen vi får (et «anker») når vi skal ta en avgjørelse.

• Fordom

  Vi bestemmer oss gjerne for hva vi mener om et menneske lenge før de har åpnet munnen, utelukkende fordi vi vet at de tilhører en bestemt gruppe.

• Forer-effekten (Barnum-effekten)

  Når vi leser helt generelle, vage personlighetsbeskrivelser – som horoskoper – blir vi slått av hvor utrolig godt de stemmer med oss personlig.

• Forventningsbias

  Vi ser rett og slett det vi forventer å se når vi ser på tall og fakta.

• Frekvensillusjon (Baader-Meinhof-fenomenet)

  Når vi først har lagt merke til noe, begynner vi å se det overalt, noe som gir oss følelsen av at det plutselig har dukket opp alle steder.

• Funksjonell fikserthet

  Vi klarer bare å se de opplagte bruksområdene for en gjenstand, noe som gjør det vanskeligere å løse problemer på nye og kreative måter.

• Første inntrykk-effekten

  Det første inntrykket varer utvilsomt lengst; vi husker starten av en liste eller opplevelse mye bedre enn den endeløse smørjen i midten.

G

• Genereringseffekten

  Informasjon fester seg utrolig mye bedre om vi har formet eller produsert den selv, snarere enn om vi bare leste den passivt i en bok.

• Google-effekten (Digital amnesi)

  Når vi stoler fullstendig på at vi når som helst kan slå opp svaret på nettet, gidder rett og slett ikke hjernen lenger å lagre kunnskapen.

• Grunnfrekvensfeilslutning

  Vi ser ofte bort fra generell statistikk, og legger i stedet mye mer vekt på enkelthistorier og spesifikke tilfeller.

• Gruppeattribusjonsfeil

  Vi tror at en enkeltpersons holdninger er representative for hele gruppen de tilhører, eller at gruppens valg gjelder for alle medlemmene.

• Gyldighetsillusjon

  Vi overvurderer kraftig vår egen evne til å spå fremtiden basert på data vi sitter på, spesielt når informasjonen peker i samme retning.

H

• Halo-effekten

  Vi lar én enkelt god egenskap hos en person fargelegge og løfte hele helhetsinntrykket vårt av dem.

• Handlingsbias

  Vi føler et enormt behov for å gjøre noe når krisen truer, selv i situasjoner der vi egentlig hadde kommet best ut av det ved å bare sitte helt stille.

• Hicks lov

  Regelen som minner oss på at du fort ender opp med å stirre rådvill i veggen dersom menyen eller appen du bruker er lesset ned av forvirrende mange alternativer.

• Humoreffekten

  Vi husker morsom informasjon langt bedre enn informasjon som er tørr og kjedelig.

• Hyperbolsk diskontering

  Hjernen vår skriker etter umiddelbare gleder; vi velger konsekvent en liten premie i dag fremfor å vente tålmodig på den store jackpoten.

• Høflighetsbias

  For å ikke tråkke noen på tærne serverer vi hyggelige og sosialt akseptable svar, i stedet for å tørre å dele våre sanne og kanskje upopulære meninger.

• Høydepunkt-slutt-regelen

  Når ferien skal oppsummeres bryr vi oss katta om at snittet var greit – det eneste som definerer vurderingen er feriens høydepunkt og om hjemreisen gikk greit.

I

• IKEA-effekten

  Vi elsker og verdsetter et produkt uforholdsmessig mye høyere bare fordi vi selv svettet over å sette det sammen.

• Ikke oppfunnet her-syndromet

  Vi skyr ideer, løsninger og produkter som vi ikke har kommet opp med eller skapt helt selv.

• Illusjon av asymmetrisk innsikt

  Vi er selvsikre nok til å tro at vi kjenner andre mennesker mye bedre enn de kjenner oss, og at vi selvsagt forstår oss selv best.

• Illusjon av ekstern aktør

  Når noe ekstraordinært skjer, foretrekker vi å tro at en skjult kraft trakk i trådene i stedet for at det bare var ren og skjær tilfeldighet.

• Illusorisk korrelasjon

  Vi innbiller oss at to ting henger sammen og påvirker hverandre, selv om det ikke finnes fnugg av bevis for det.

• Illusorisk overlegenhet

  Vi er nokså enstemmige i troen på at vi selv – og ferdighetene våre – befinner oss langt over gjennomsnittet.

• Illusorisk sannhetseffekt

  Vi har lett for å tro at noe er sant hvis vi hører det mange nok ganger, helt uavhengig av om det faktisk stemmer.

• Implisitte assosiasjoner

  Under radaren knytter underbevisstheten vår stadig ulike begreper sammen, slik at reaksjonene våre endres lenge før vi forstår det selv.

• Implisitte stereotyper

  Hjernen vår er spekket med tikkende og skjulte assosiasjoner som ubevisst tvinger oss til å klistre en rekke fordommer på folk vi møter.

• Informasjonsbias

  Vi kaster bort masse tid på å innhente stadig flere råd og fakta i en sak, selv når vi vet at informasjonen aldri vil endre det valget vi allerede har tatt.

• Inngruppebias

  Vi gir konsekvent folk i vår egen krets fordeler fremfor dem som står utenfor.

• Innrammingseffekten

  Vi trekker helt forskjellige konklusjoner fra akkurat den samme informasjonen, bare basert på hvordan den blir lagt frem for oss.

• Innsatsrettferdiggjøring

  Vi setter mye større pris på noe, og forsvarer gjerne at valget var rett, dersom vi virkelig har måttet slite og blø for det.

• Instrumentets lov

  Har du først funnet en metode som fungerer, bruker du den på alt; har du bare en hammer, ser hele verden plutselig ut som en spiker.

K

• Kildeforvirring (Kildemonitoreringsfeil)

  Vi serverer gjerne med stor overbevisning en spennende nyhet vi mener vi leste i en seriøs avis, mens vi i virkeligheten bare overhørte et løst rykte.

• Klyngeillusjon

  Vi finner opp mønstre og sammenhenger i helt tilfeldige data, selv når det ikke finnes et snev av systematikk der.

• Konfabulering

  Hjernen vår dikter ubevisst opp falske minner og forklaringer for å fylle hullene i hukommelsen vår, helt uten at vi prøver å lyve.

• Kongruensbias

  Vi nøyer oss med å teste om vår egen teori stemmer, og glemmer helt å sjekke om det finnes andre og kanskje bedre forklaringer.

• Konjunksjonsfeilslutningen

  Fordi selve historien klinger bedre, lar vi oss lure til å tro at to sammenkoblede hendelser – som egentlig er snevert – har høyere sannsynlighet for å oppstå enn én enkelt.

• Konsekvensbias

  Vi er helt sikre på at vi kommer til å bli knust i lang tid over et tap eller sveve evig på en sky av en seier, selv om følelsene egentlig går fort over.

• Konservatismebias

  Vi er for trege til å endre mening når vi stilles overfor ny informasjon og nye bevis.

• Konteksteffekten

  Måten vi oppfatter ting på, formes i stor grad av omgivelsene og situasjonen vi befinner oss i.

• Kontrasteffekten

  Måten vi vurderer noe på, farges sterkt av hva vi nettopp har opplevd og kan sammenligne det med.

• Kontrollillusjon

  Vi elsker å tro at vi har kontroll over tilværelsen vår, selv i situasjoner der flaks, uflaks og de rene tilfeldigheter er det eneste som rår.

• Kryptomnesi

  Vi presenterer stolt en glitrende og original idé for kollegaene våre, salig uvitende om at vi egentlig bare stjal den fra en artikkel vi leste forrige uke.

• Kryssetnisk effekt

  Vi har mye vanskeligere for å se forskjell på ansiktene til mennesker fra andre etnisiteter enn vår egen.

• Kunnskapens forbannelse

  Når vi først har lært noe, blir det nærmest umulig for oss å huske hvor vanskelig det var å ikke vite det.

L

• Ledetrådsavhengig glemsel

  Vi sliter med å huske ting hvis vi mangler de små hintene fra omgivelsene som var der da minnet først oppsto.

• Listelengde-effekten

  Overbelaster du en liste med for mange og tunge punkter, kollapser hukommelsen og gjør at vi prosentvis husker skremmende lite av innholdet.

• Lokkedue-effekten

  Preferansene våre snus fullstendig på hodet straks et dyrt eller underlegent tredje alternativ dukker opp som en bevisst lokkedue i prishyllen.

M

• Mental bokføring

  Vi behandler pengene våre vidt forskjellig, alt ettersom hvordan vi tjente dem, hvor vi har plassert dem, eller hva de var tiltenkt.

• Mindre er bedre-effekten

  Vi blir paradoksalt nok mye gladere for å få en liten kopp iskrem fylt til randen, enn for å få en større porsjon som ligger og skvulper i et gigantisk beger.

• Minneinhibisjon

  Hjernen vår rydder ofte brutalt unna beslektede minner og assosiasjoner for at vi skal klare å fokusere helt og holdent på akkurat det vi prøver å huske nå.

• Modalitetseffekten

  Du husker typisk slutten av en rekke veldig mye bedre om du fikk høre den lest opp høyt for deg, enn om du bare så den skrevet ned.

• Moralsk flaks

  Vi retter vår moralske pekefinger mot folk for konsekvenser som de overhodet ikke hadde noen kontroll over.

• Moralsk lisens-effekt

  Etter at vi har gjort en skikkelig god gjerning, føler vi at vi har spart opp moralske poeng og gjerne kan tillate oss å være litt uetiske.

• Murphys lov

  Når presset øker, er vi sikre på at hvis det finnes en sjanse for at noe kan gå galt, så kommer det utvilsomt til å gå galt.

N

• Naiv kynisme

  Vi mistenker altfor ofte at andre mennesker kun er ute etter å mele sin egen kake.

• Naiv realisme

  Vi er overbevist om at vi ser verden helt objektivt, og at alle som er uenige med oss, enten mangler kunnskap, er irrasjonelle eller trangsynte.

• Negativitetsbias

  Vi lar negative opplevelser veie mye tyngre i bevisstheten enn positive opplevelser som egentlig er like sterke.

• Nestemann-effekten

  I øyeblikket rett før det er vår tur til å reise oss og snakke, blir vi så fokuserte på oss selv at vi totalt glemmer hva forrigemann nettopp sa.

• Normalitetsbias

  Selv når katastrofen inntreffer, klamrer vi oss til troen på at ting vil rulle videre akkurat som før, og undervurderer farene kraftig.

• Nullrisikobias

  Vi liker tanken på null risiko så godt at vi heller fjerner et knøttlite problem helt enn å gjøre noe med et som er langt større og alvorligere.

• Nullsums-bias

  Vi låser oss i tanken om at for at noen skal vinne, må noen andre tape – selv når begge parter egentlig kunne kommet seirende ut.

• Nylighetseffekten

  Når en lang oppramsing endelig er over, er det nesten utelukkende det vi hørte aller sist som fortsatt klamrer seg fast i minnet.

• Nylighetsillusjon

  Når vi nettopp har oppdaget noe, tror vi gjerne det er et helt nytt fenomen, selv om det har vært der i årevis.

O

• Observatøreffekten

  Bare det at vi observerer noe, er nok til å endre oppførselen til det vi ser på.

• Observatørforventningseffekt

  Det en forsker forventer å finne ut, kan faktisk smitte over på og endre oppførselen til dem som deltar i studien.

• Ockhams barberkniv

  Prinsippet som anbefaler at når to ulike forklaringer i bunn og grunn gjør samme nytten, er det alltid lurest å satse på den som er klarest og enklest.

• Oppmerksomhetsbias

  Vi legger merke til visse ting og ignorerer andre, ofte farget av hvilket humør vi er i eller hva vi bekymrer oss for i øyeblikket.

• Optimismebias

  Vi har en nesten urokkelig tro på at stygge ulykker og uflaks bare rammer andre, aldri oss selv.

• Overkonfidenseffekten

  Vi har gjerne klokkertro på våre egne svar, vurderinger og ferdigheter, selv om vi bommer oftere enn vi treffer.

• Overlevelsesbias

  Vi lar oss blende av solskinnshistoriene og glemmer å se på alle som feilet, noe som fører til at vi trekker helt skjeve konklusjoner.

P

• Pareidoli

  Hjernen vår elsker mønstre, og finner kjente former, som ansikter, der det egentlig bare er støy og tilfeldigheter.

• Pengeillusjon

  Vi ser gjerne på kronebeløpet isolert sett, i stedet for å tenke på hva pengene faktisk er verdt etter inflasjon.

• Pessimismebias

  Vi overdriver sjansen for at ting kommer til å gå skikkelig galt.

• Placeboeffekten

  Vi opplever faktiske forbedringer i helsen bare fordi vi er overbevist om at en behandling kommer til å virke.

• Planleggingsfeilslutningen

  Vi er uforbederlige tidsoptimister som undervurderer hvor mye ting vil koste og hvor lang tid det vil ta, samtidig som vi overdriver gevinsten.

• Positivitetseffekten

  Når vi blir eldre, har vi en tendens til å sile ut det negative og huske de positive tingene mye tydeligere.

• Pro-innovasjonsbias

  Så fort noe er nytt og teknologisk, overvurderer vi fullstendig hvor nyttig det er, samtidig som vi feier alle feil og mangler under teppet.

• Projiseringsbias

  Når vi prøver å se fremover, sliter vi med å forstå at smaken, holdningene og verdiene våre antagelig vil forandre seg underveis.

• Prosesseringsnivå-effekten

  Du husker innhold utrolig mye bedre hvis du virkelig engasjerer deg i dybden av det, snarere enn om du bare skummer overflaten.

• Prosesseringsvanskelighet-effekten

  Vi husker ting veldig mye bedre når vi virkelig har måttet konsentrere oss og bryne hjernen skikkelig for å forstå dem.

• Pseudosikkerhetseffekten

  Vi spiller veldig trygt for å sikre oss en garantert gevinst, men vi blir plutselig dristige og risikosøkende når alternativet er et uunngåelig tap.

• På tuppen av tungen-fenomenet

  Den ulidelig frustrerende følelsen av å vite at svaret ligger klart på tuppen av tungen, uten at du makter å hente det helt frem.

• Påvirkelighet

  Gjennom ledende spørsmål og ivrige bekreftelser fra en autoritetsperson, kan minnene våre utrolig nok lokkes til å endre innholdet totalt.

R

• Reaktans

  Stiller du oss et ultimatum eller truer friheten vår, setter vi oss spontant på bakbeina og blir besatt av å gjøre akkurat det du frarådet.

• Reaktiv devaluering

  Vi avfeier gode forslag nesten av ren trass, bare fordi de tilfeldigvis kommer fra noen vi anser som en rival eller motstander.

• Rettferdig verden-hypotesen

  Vi har en sterk tro på at verden er rettferdig og at folk får som fortjent, noe som ofte fører til at vi legger skylden på ofrene selv.

• Rim-som-grunn-effekten

  Dersom et salgsbudskap eller et råd serveres lekent og pent på rim, blir hjernen sporenstreks lurt til å oppfatte selve innholdet som mye mer legitimt.

• Risikokompensering (Peltzman-effekten)

  Når vi har bilbelte og moderne sikkerhetsutstyr på, blir vi uforsiktige og tar flere sjanser, noe som nesten oppveier fordelen med utstyret i seg selv.

• Rosenrød retrospeksjon

  Gjennom tidens filter blir alt så mye finere; vi husker ferier og hendelser som langt hyggeligere enn de faktisk føltes der og da.

S

• Sannsynlighetsforsømmelse

  Når vi står overfor noe usikkert, glemmer vi å tenke på hvor sannsynlig det faktisk er, og stirrer oss i stedet blinde på selve utfallet.

• Seksuell overoppfatningsbias

  Særlig menn har en utrolig evne til å feiltolke helt vennlige, hverdagslige smil som åpenbar flørting eller seksuell interesse.

• Selektiv persepsjon

  Vi filtrerer automatisk det vi ser og hører, slik at det stemmer overens med våre egne forventninger og holdninger.

• Selvbekreftende bias

  Når det går bra tar vi gladelig æren selv, men når ting går skeis peker vi lynraskt på alt og alle rundt oss.

• Selvkonsistensbias

  Vi pynter på fortiden vår og innbiller oss at vi alltid har ment og handlet akkurat slik vi gjør i dag.

• Selvkontrollsbias

  Vi har urealistisk høy tiltro til vår egen ryggrad når det gjelder å motstå fristelser og holde impulsive lyster i sjakk.

• Selvrelevanse-effekten

  Vi husker informasjon mye bedre hvis den har en direkte kobling til oss selv.

• Semmelweis-refleks

  Vi avviser nesten på autopilot nye bevis hvis de går på tvers av det vi er vant til å tro på.

• Seriell gjenkallingseffekt

  Hjernen vår elsker en rød tråd; vi husker en rekke hendelser og punkter aller best hvis vi bare får lov til å ramse dem opp i riktig kronologisk rekkefølge.

• Serieposisjonseffekten

  Hjernen har en lei tendens til å huske de første og siste punktene på en lang liste ypperlig, og miste alt rasket som gjemte seg i midten.

• Sosial sammenligningsbias

  Når vi skal ansette nye folk, har vi en ufin tendens til å favorisere kandidater som slett ikke truer eller utfordrer vår egen ekspertise.

• Sosial ønskverdighetsbias

  Når vi skal svare for oss selv, pynter vi på sannheten for å virke flinkere og mer moralske enn vi egentlig er.

• Spillerens feilslutning

  Vi innbiller oss at tidligere tilfeldigheter påvirker hva som vil skje neste gang, som om «flaks» kan spare seg opp.

• Spotlight-effekten

  Vi føler ofte at vi står midt i en stor lyskaster, og innbiller oss at folk legger mye mer merke til oppførselen og utseendet vårt enn de egentlig gjør.

• Spredningseffekten

  Skippertak fungerer fryktelig dårlig; hjernen fordøyer og husker innhold utrolig mye bedre når du sprer læringen jevnt utover i små porsjoner.

• Status quo-bias

  Vi foretrekker at alt forblir akkurat slik det er og er livredde for store endringer, selv om de nye løsningene egentlig ville vært mye bedre for oss.

• Stemningskongruent minnebias

  Vi husker mye lettere hendelser som passer overens med det humøret vi er i akkurat nå.

• Stereotypisering

  Vi setter folk i bås, og antar at de har bestemte trekk bare fordi de tilhører en bestemt gruppe.

• Strutseeffekten

  Vi takler dårlige nyheter og negativ informasjon rett og slett ved å stikke hodet i sanden.

• Subadditivitetseffekten

  Når vi anslår hvor sannsynlig en stor hendelse er, lander vi ofte lavere enn om vi regner sammen sannsynlighetene for alle de små delene den består av.

• Subjektiv validering

  Vi skaper koblinger mellom to helt urelaterte hendelser, bare fordi vi forventer eller ønsker at de skal henge sammen.

• Suffikseffekten

  Det å legge til bare et uvesentlig lite ekstranummer helt på slutten av en oppramsing, kan få oss til å miste tråden på alt vi nettopp hadde begynt å huske.

• Sunk cost-feilslutningen

  Når vi først har brukt mye penger, tid eller blodsvette på et håpløst prosjekt, klarer vi rett og slett ikke å slutte å kaste gode penger etter dårlige.

• Systemrettferdiggjøring

  Vi forsvarer og legitimerer systemet vi lever under og lukker øynene for skjevhetene der – selv når selve systemet egentlig jobber mot oss.

T

• Tapsaversjon

  Tanken på å tape en hundrelapp volder oss mye mer indre smerte enn den gleden vi føler når vi plutselig finner akkurat samme sum.

• Teleskopeffekten

  Når vi tenker tilbake, krymper tiden: Hendelser fra i fjor føles som de skjedde forrige uke, og ting fra i går føles som om de hendte for lenge siden.

• Testingseffekten

  Når du tvinger hjernen til å gjenkalle stoff gjennom hyppige prøver og quizer, husker du det overlegent mye bedre enn om du bare leser det om og om igjen.

• Tidsbesparelsesbias

  Vi lurer oss selv når vi tråkker på gassen; vi tror vi sparer masse tid ved å øke fra lav hastighet, men feilberegner helt gevinsten i høye hastigheter.

• Tilbakeslagseffekten

  Dersom du viser oss fakta som motbeviser det vi står for, reagerer vi ofte med å klamre oss enda hardere til våre egne feilaktige overbevisninger.

• Tilgjengelighetsheuristikk

  Vi overvurderer gjerne sannsynligheten for ting vi lett kommer på, ofte fordi det er friskt i minnet eller har gjort sterkt inntrykk på oss.

• Transparensillusjonen

  Vi er overbevist om at våre innerste følelser og tanker er åpenbare for alle rundt oss, selv om folk neppe merker noe som helst.

• Tredjepersonseffekten

  Vi er skråsikre på at reklame og mediebudskap har en enorm påvirkning på andre mennesker, men tror selvsagt at vi selv er for smarte til å la oss påvirke.

• Trivialitetsloven (Sykkelstativ-effekten)

  Styremøtet ignorerer den uforståelige millionposten, og bruker heller timevis på å lidenskapelig diskutere akkurat hvilken farge det nye sykkelstativet skal få.

• Trosrevisjon

  Vi er kronisk elendige til å justere kartet etter terrenget; enten blånekter vi i det lengste å gi slipp på våre kjære overbevisninger, eller så overkorrigerer vi helt.

• Tvetydighetsbias

  Vi viker konsekvent tilbake fra alt som oppfattes som usikkert farvann, og velger heller en middelmådig deal med kjente vilkår fremfor å ta en uklar sjanse.

• Tvetydighetseffekten

  Vi viker umiddelbart unna alternativer hvis sjansene for suksess er uklare, og velger heller den trygge veien der vi i det minste kjenner oddsen.

U

• Ufølsomhet for utvalgsstørrelse

  Vi glemmer at et lite utvalg sjeldent gir et presist bilde, og stoler på tallene like mye som om de gjaldt for en stor gruppe.

• Utelatelsesbias

  Vi har en tendens til å dømme skadelige handlinger mye hardere enn når vi unnlater å handle, selv om resultatet blir like ille.

• Utfallsbias

  Vi vurderer om en avgjørelse var god eller dårlig ene og alene ut fra hvordan det gikk til slutt, og glemmer premisset for da valget faktisk ble tatt.

• Utgruppe-homogenitetsbias

  Vi synes folk i andre grupper er skremmende like hverandre, mens vi ser på vår egen gruppe som full av unike individer.

• Utjevning og skjerping

  Når en saftig historie gjenfortelles, dropper vi bevisst alt det kjedelige fyllet, mens vi pusser og skjerper hovedpoengene for å gjøre den enda drøyere.

V

• Valgstøttende bias

  Vi pynter på minnene om valgene vi har tatt, og overbeviser oss selv om at de var mye bedre enn de egentlig var.

• Valør-effekten

  Terskelen for å bryte en tusenlapp er mye høyere enn for å bruke akkurat det samme beløpet hvis vi har det i småsedler eller mynter.

• Vanskelig-lett-effekten

  Vi blir litt for høye på pæra når oppgavene er enkle, men mister fort motet og selvtilliten når vi bryner oss på noe virkelig vanskelig.

• Varighetsforsømmelse

  Vi blåser i hvor lenge noe faktisk varte; det eneste som betyr noe for helhetsinntrykket, er det definitive høydepunktet og hvordan selve slutten føltes.

• Velkjent vei-effekten

  Vi tror at reisen langs vår vante rute går mye raskere enn den gjør, mens vi overdriver tidsbruken på veier vi ikke kjenner.

• Von Restorff-effekten

  Ting som skiller seg tydelig ut fra omgivelsene sine, er mye lettere å huske.

W

• Weber-Fechners lov

  Vi merker endringer ut fra hvor sterkt inntrykket var i utgangspunktet – en liten justering av noe stort er knapt merkbar.

Z

• Zeigarnik-effekten

  Avbrutte og ufullførte oppgaver kverner og murrer i bakhodet vårt hele tiden, mens fullførte bragder raderes bort fra minnet med én eneste gang.

Å

• Åndsfraværelse

  Feilen vi gjør når vi er helt i våre egne tanker i det vi legger fra oss nøklene, noe som garanterer at hjernen aldri får sjansen til å lagre hvor de egentlig er.