For lite mening

Konfabulering

Hjernen vår dikter ubevisst opp falske minner og forklaringer for å fylle hullene i hukommelsen vår, helt uten at vi prøver å lyve.

Klyngeillusjon

Vi finner opp mønstre og sammenhenger i helt tilfeldige data, selv når det ikke finnes et snev av systematikk der.

Ufølsomhet for utvalgsstørrelse

Vi glemmer at et lite utvalg sjeldent gir et presist bilde, og stoler på tallene like mye som om de gjaldt for en stor gruppe.

Sannsynlighetsforsømmelse

Når vi står overfor noe usikkert, glemmer vi å tenke på hvor sannsynlig det faktisk er, og stirrer oss i stedet blinde på selve utfallet.

Anekdotisk bevisføring

Vi lar personlige historier og enkelthendelser veie mye tyngre enn tørre fakta og solid statistikk.

Gyldighetsillusjon

Vi overvurderer kraftig vår egen evne til å spå fremtiden basert på data vi sitter på, spesielt når informasjonen peker i samme retning.

Den maskerte mann-feilslutningen

Vi antar at om vi kjenner til noe i én sammenheng, vil vi automatisk kjenne det igjen selv om det presenteres på en helt annen måte.

Nylighetsillusjon

Når vi nettopp har oppdaget noe, tror vi gjerne det er et helt nytt fenomen, selv om det har vært der i årevis.

Spillerens feilslutning

Vi innbiller oss at tidligere tilfeldigheter påvirker hva som vil skje neste gang, som om «flaks» kan spare seg opp.

Den varme hånden-feilslutningen

Vi er overbevist om at noen som nettopp har lyktes, er inne i en god stim og har mye større sjanse for å lykkes igjen med det første.

Illusorisk korrelasjon

Vi innbiller oss at to ting henger sammen og påvirker hverandre, selv om det ikke finnes fnugg av bevis for det.

Pareidoli

Hjernen vår elsker mønstre, og finner kjente former, som ansikter, der det egentlig bare er støy og tilfeldigheter.

Antropomorfisme

Vi har en sterk tendens til å gi dyr, ting og roboter både menneskelige egenskaper, følelser og intensjoner.

Gruppeattribusjonsfeil

Vi tror at en enkeltpersons holdninger er representative for hele gruppen de tilhører, eller at gruppens valg gjelder for alle medlemmene.

Den ultimate attribusjonsfeilen

Når «de andre» gjør noe dumt, skylder vi på hvem de er som personer, men om de gjør noe bra, avfeier vi det med flaks eller ytre omstendigheter.

Stereotypisering

Vi setter folk i bås, og antar at de har bestemte trekk bare fordi de tilhører en bestemt gruppe.

Essensialisme

Vi tenker at folk eller ting i en bestemt kategori har en dyp, medfødt natur som dikterer akkurat hvordan de er.

Funksjonell fikserthet

Vi klarer bare å se de opplagte bruksområdene for en gjenstand, noe som gjør det vanskeligere å løse problemer på nye og kreative måter.

Moralsk lisens-effekt

Etter at vi har gjort en skikkelig god gjerning, føler vi at vi har spart opp moralske poeng og gjerne kan tillate oss å være litt uetiske.

Rettferdig verden-hypotesen

Vi har en sterk tro på at verden er rettferdig og at folk får som fortjent, noe som ofte fører til at vi legger skylden på ofrene selv.

Argument fra feilslutning

Vi er snare til å tro at en konklusjon må være helt feil bare fordi argumentet frem til den inneholdt en logisk brist.

Autoritetsbias

Vi legger nesten alltid mye større vekt på det autoritetspersoner sier, og antar automatisk at de har rett.

Automatiseringsbias

Vi stoler mer på forslag fra datamaskiner og systemer enn på våre egne øyne eller andre kilder, selv når maskinen tar feil.

Bandwagon-effekten

Vi henger oss på trenden og gjør eller mener ting utelukkende fordi alle andre gjør det.

Placeboeffekten

Vi opplever faktiske forbedringer i helsen bare fordi vi er overbevist om at en behandling kommer til å virke.

Utgruppe-homogenitetsbias

Vi synes folk i andre grupper er skremmende like hverandre, mens vi ser på vår egen gruppe som full av unike individer.

Kryssetnisk effekt

Vi har mye vanskeligere for å se forskjell på ansiktene til mennesker fra andre etnisiteter enn vår egen.

Inngruppebias

Vi gir konsekvent folk i vår egen krets fordeler fremfor dem som står utenfor.

Halo-effekten

Vi lar én enkelt god egenskap hos en person fargelegge og løfte hele helhetsinntrykket vårt av dem.

Cheerleader-effekten

Folk virker rett og slett mer attraktive og tiltalende når vi ser dem i en gruppe, enn når de står helt alene.

Positivitetseffekten

Når vi blir eldre, har vi en tendens til å sile ut det negative og huske de positive tingene mye tydeligere.

Ikke oppfunnet her-syndromet

Vi skyr ideer, løsninger og produkter som vi ikke har kommet opp med eller skapt helt selv.

Reaktiv devaluering

Vi avfeier gode forslag nesten av ren trass, bare fordi de tilfeldigvis kommer fra noen vi anser som en rival eller motstander.

Velkjent vei-effekten

Vi tror at reisen langs vår vante rute går mye raskere enn den gjør, mens vi overdriver tidsbruken på veier vi ikke kjenner.

Mental bokføring

Vi behandler pengene våre vidt forskjellig, alt ettersom hvordan vi tjente dem, hvor vi har plassert dem, eller hva de var tiltenkt.

Appell til sannsynlighet-feilslutning

Vi blander kortene og tenker at bare fordi noe er teoretisk mulig, så kommer det sannsynligvis til å skje.

Normalitetsbias

Selv når katastrofen inntreffer, klamrer vi oss til troen på at ting vil rulle videre akkurat som før, og undervurderer farene kraftig.

Murphys lov

Når presset øker, er vi sikre på at hvis det finnes en sjanse for at noe kan gå galt, så kommer det utvilsomt til å gå galt.

Nullsums-bias

Vi låser oss i tanken om at for at noen skal vinne, må noen andre tape – selv når begge parter egentlig kunne kommet seirende ut.

Overlevelsesbias

Vi lar oss blende av solskinnshistoriene og glemmer å se på alle som feilet, noe som fører til at vi trekker helt skjeve konklusjoner.

Subadditivitetseffekten

Når vi anslår hvor sannsynlig en stor hendelse er, lander vi ofte lavere enn om vi regner sammen sannsynlighetene for alle de små delene den består av.

Valør-effekten

Terskelen for å bryte en tusenlapp er mye høyere enn for å bruke akkurat det samme beløpet hvis vi har det i småsedler eller mynter.

Det magiske tallet 7±2

Hukommelsen vår sliter hvis den får for mye på en gang; vi greier typisk å sjonglere rundt syv småting i hodet før vi begynner å glemme.

Kunnskapens forbannelse

Når vi først har lært noe, blir det nærmest umulig for oss å huske hvor vanskelig det var å ikke vite det.

Transparensillusjonen

Vi er overbevist om at våre innerste følelser og tanker er åpenbare for alle rundt oss, selv om folk neppe merker noe som helst.

Spotlight-effekten

Vi føler ofte at vi står midt i en stor lyskaster, og innbiller oss at folk legger mye mer merke til oppførselen og utseendet vårt enn de egentlig gjør.

Illusjon av ekstern aktør

Når noe ekstraordinært skjer, foretrekker vi å tro at en skjult kraft trakk i trådene i stedet for at det bare var ren og skjær tilfeldighet.

Illusjon av asymmetrisk innsikt

Vi er selvsikre nok til å tro at vi kjenner andre mennesker mye bedre enn de kjenner oss, og at vi selvsagt forstår oss selv best.

Ekstern insentiv-feil

Vi antar at andre gjør ting hovedsakelig for penger og status, mens vi elsker å tro at vi selv utelukkende motiveres av en indre drivkraft.

Seksuell overoppfatningsbias

Særlig menn har en utrolig evne til å feiltolke helt vennlige, hverdagslige smil som åpenbar flørting eller seksuell interesse.

Teleskopeffekten

Når vi tenker tilbake, krymper tiden: Hendelser fra i fjor føles som de skjedde forrige uke, og ting fra i går føles som om de hendte for lenge siden.

Rosenrød retrospeksjon

Gjennom tidens filter blir alt så mye finere; vi husker ferier og hendelser som langt hyggeligere enn de faktisk føltes der og da.

Etterpåklokskap

Etter at noe har skjedd, er det fryktelig lett for oss å påstå hardnakket at vi visste det hele tiden, selv om vi egentlig ikke ante noen ting på forhånd.

Utfallsbias

Vi vurderer om en avgjørelse var god eller dårlig ene og alene ut fra hvordan det gikk til slutt, og glemmer premisset for da valget faktisk ble tatt.

Moralsk flaks

Vi retter vår moralske pekefinger mot folk for konsekvenser som de overhodet ikke hadde noen kontroll over.

Deklinisme

Vi har en lei tendens til å tro at samfunnet går til hundene, og at absolutt alt var så mye bedre i gamle dager.

Konsekvensbias

Vi er helt sikre på at vi kommer til å bli knust i lang tid over et tap eller sveve evig på en sky av en seier, selv om følelsene egentlig går fort over.

Pessimismebias

Vi overdriver sjansen for at ting kommer til å gå skikkelig galt.

Planleggingsfeilslutningen

Vi er uforbederlige tidsoptimister som undervurderer hvor mye ting vil koste og hvor lang tid det vil ta, samtidig som vi overdriver gevinsten.

Tidsbesparelsesbias

Vi lurer oss selv når vi tråkker på gassen; vi tror vi sparer masse tid ved å øke fra lav hastighet, men feilberegner helt gevinsten i høye hastigheter.

Pro-innovasjonsbias

Så fort noe er nytt og teknologisk, overvurderer vi fullstendig hvor nyttig det er, samtidig som vi feier alle feil og mangler under teppet.

Projiseringsbias

Når vi prøver å se fremover, sliter vi med å forstå at smaken, holdningene og verdiene våre antagelig vil forandre seg underveis.

Selvkontrollsbias

Vi har urealistisk høy tiltro til vår egen ryggrad når det gjelder å motstå fristelser og holde impulsive lyster i sjakk.

Selvkonsistensbias

Vi pynter på fortiden vår og innbiller oss at vi alltid har ment og handlet akkurat slik vi gjør i dag.

Alle skjevheter

Vi finner historier og mønstre selv i sparsomme data

Vi fyller inn egenskaper fra stereotypier, generaliteter og tidligere erfaringer

Vi forestiller oss ting og mennesker vi er kjent med eller er glad i som bedre

Vi forenkler sannsynligheter og tall for å gjøre dem lettere å tenke på

Vi tror vi vet hva andre mennesker tenker

Vi projiserer vår nåværende tankegang og antakelser på fortiden og fremtiden

Velg språk