46 Skjevheter i kategori

Behov for å handle raskt

Utforsk skjevheter

Dypdykk

Alle skjevheter

For å handle må vi være sikre på at vi kan utgjøre en forskjell og føle at det vi gjør er viktig

Overkonfidenseffekten

Vi har gjerne klokkertro på våre egne svar, vurderinger og ferdigheter, selv om vi bommer oftere enn vi treffer.

Sosial ønskverdighetsbias

Når vi skal svare for oss selv, pynter vi på sannheten for å virke flinkere og mer moralske enn vi egentlig er.

Tredjepersonseffekten

Vi er skråsikre på at reklame og mediebudskap har en enorm påvirkning på andre mennesker, men tror selvsagt at vi selv er for smarte til å la oss påvirke.

Falsk konsensus-effekt

Vi går altfor lett ut fra at de fleste andre mennesker tenker, føler og mener nøyaktig det samme som oss selv.

Vanskelig-lett-effekten

Vi blir litt for høye på pæra når oppgavene er enkle, men mister fort motet og selvtilliten når vi bryner oss på noe virkelig vanskelig.

Dunning-Kruger-effekten

Folk med lite peiling overvurderer egne evner noe voldsomt, mens ekspertene til gjengjeld har en tendens til å undervurdere hvor flinke de faktisk er.

Egosentrisk bias

Vi lener oss i overkant mye på vårt eget perspektiv, og blåser opp vår egen rolle i situasjoner til det ugjenkjennelige.

Optimismebias

Vi har en nesten urokkelig tro på at stygge ulykker og uflaks bare rammer andre, aldri oss selv.

Forer-effekten (Barnum-effekten)

Når vi leser helt generelle, vage personlighetsbeskrivelser – som horoskoper – blir vi slått av hvor utrolig godt de stemmer med oss personlig.

Selvbekreftende bias

Når det går bra tar vi gladelig æren selv, men når ting går skeis peker vi lynraskt på alt og alle rundt oss.

Aktør-observatør-bias

Når vi gjør en feil skylder vi på situasjonen, men hvis noen andre gjør det samme er vi raske til å hevde at de rett og slett er dårlige folk.

Kontrollillusjon

Vi elsker å tro at vi har kontroll over tilværelsen vår, selv i situasjoner der flaks, uflaks og de rene tilfeldigheter er det eneste som rår.

Illusorisk overlegenhet

Vi er nokså enstemmige i troen på at vi selv – og ferdighetene våre – befinner oss langt over gjennomsnittet.

Den fundamentale attribusjonsfeilen

Vi er veldig raske til å dømme andres personlighet basert på feilene deres, og glemmer helt å ta hensyn til den pressede situasjonen de befant seg i.

Defensiv attribusjonshypotese

Jo verre utfallet av en ulykke er, desto hardere klandrer vi noen, for slik beskytter vi illusjonen vår om at verden er trygg og forutsigbar.

Egenskapstilskrivningsbias

Vi opplever at vi selv er sammensatte og kan tilpasse oss alle situasjoner, mens vi lettvint putter andre mennesker i en trang, forutsigbar boks.

Innsatsrettferdiggjøring

Vi setter mye større pris på noe, og forsvarer gjerne at valget var rett, dersom vi virkelig har måttet slite og blø for det.

Risikokompensering (Peltzman-effekten)

Når vi har bilbelte og moderne sikkerhetsutstyr på, blir vi uforsiktige og tar flere sjanser, noe som nesten oppveier fordelen med utstyret i seg selv.

Handlingsbias

Vi føler et enormt behov for å gjøre noe når krisen truer, selv i situasjoner der vi egentlig hadde kommet best ut av det ved å bare sitte helt stille.

Høflighetsbias

For å ikke tråkke noen på tærne serverer vi hyggelige og sosialt akseptable svar, i stedet for å tørre å dele våre sanne og kanskje upopulære meninger.

For å holde fokus foretrekker vi det umiddelbare og gjenkjennelige som er foran oss

Hyperbolsk diskontering

Hjernen vår skriker etter umiddelbare gleder; vi velger konsekvent en liten premie i dag fremfor å vente tålmodig på den store jackpoten.

Appell til nyhet

Vi trekkes instinktivt mot det nye og skinnende, og antar ukritisk at siden det er rykende ferskt, så må det være langt bedre enn det gamle.

Den identifiserbare offer-effekten

Hjertene og lommebøkene våre åpnes vidt for et ansikt og en enkelt person i nød, mens store, ansiktsløse katastrofer preller mye lettere av oss.

Affektheuristikk

Når valgene skal tas raskt kaster vi logikken ut vinduet og lar magefølelsen og det nåværende humøret vårt styre skuta.

For å få ting gjort har vi en tendens til å fullføre ting vi har investert tid og energi i

Sunk cost-feilslutningen

Når vi først har brukt mye penger, tid eller blodsvette på et håpløst prosjekt, klarer vi rett og slett ikke å slutte å kaste gode penger etter dårlige.

Eskalering av engasjement

Selv når alarmklokkene ringer og alt tyder på at vi tok feil, dobler vi gjerne innsatsen for å redde ansikt, særlig hvis det var vi som startet det hele.

Genereringseffekten

Informasjon fester seg utrolig mye bedre om vi har formet eller produsert den selv, snarere enn om vi bare leste den passivt i en bok.

Tapsaversjon

Tanken på å tape en hundrelapp volder oss mye mer indre smerte enn den gleden vi føler når vi plutselig finner akkurat samme sum.

IKEA-effekten

Vi elsker og verdsetter et produkt uforholdsmessig mye høyere bare fordi vi selv svettet over å sette det sammen.

Prosesseringsvanskelighet-effekten

Vi husker ting veldig mye bedre når vi virkelig har måttet konsentrere oss og bryne hjernen skikkelig for å forstå dem.

Enhetsbias

Hjernen vår lurer oss til å tro at en porsjon er en porsjon, slik at vi gjerne sluker hele innholdet i pakken uansett om den er gigantisk eller liten.

Nullrisikobias

Vi liker tanken på null risiko så godt at vi heller fjerner et knøttlite problem helt enn å gjøre noe med et som er langt større og alvorligere.

Disposisjonseffekten

På børsen har vi altfor lett for å selge aksjene som har steget for å sikre seieren, samtidig som vi tviholder på taperne i håp om at de en dag snur.

Pseudosikkerhetseffekten

Vi spiller veldig trygt for å sikre oss en garantert gevinst, men vi blir plutselig dristige og risikosøkende når alternativet er et uunngåelig tap.

Eierskapseffekten

I det øyeblikket noe blir vårt, skyter verdien vi setter på gjenstanden plutselig i været.

Tilbakeslagseffekten

Dersom du viser oss fakta som motbeviser det vi står for, reagerer vi ofte med å klamre oss enda hardere til våre egne feilaktige overbevisninger.

Aversjon mot å snu

Vi avskyr tanken på å snu eller gå samme vei tilbake, selv i tilfeller der vi absolutt ville spart mest tid og krefter på å gjøre nettopp det.

For å unngå feil forsøker vi å bevare selvstendighet og gruppestatus, og unngå uopprettelige beslutninger

Systemrettferdiggjøring

Vi forsvarer og legitimerer systemet vi lever under og lukker øynene for skjevhetene der – selv når selve systemet egentlig jobber mot oss.

Reaktans

Stiller du oss et ultimatum eller truer friheten vår, setter vi oss spontant på bakbeina og blir besatt av å gjøre akkurat det du frarådet.

Lokkedue-effekten

Preferansene våre snus fullstendig på hodet straks et dyrt eller underlegent tredje alternativ dukker opp som en bevisst lokkedue i prishyllen.

Sosial sammenligningsbias

Når vi skal ansette nye folk, har vi en ufin tendens til å favorisere kandidater som slett ikke truer eller utfordrer vår egen ekspertise.

Status quo-bias

Vi foretrekker at alt forblir akkurat slik det er og er livredde for store endringer, selv om de nye løsningene egentlig ville vært mye bedre for oss.

Abilene-paradokset

Vi nikker oss vei inn i et helt merkelig gruppevalg hvor alle deltar med et smil, til tross for at absolutt ingen egentlig ønsket det i utgangspunktet.

Instrumentets lov

Har du først funnet en metode som fungerer, bruker du den på alt; har du bare en hammer, ser hele verden plutselig ut som en spiker.

Chestertons gjerde

Regelen som minner oss på at vi alltid må skjønne hvorfor et gammelt gjerde ble satt opp, før vi tar oss friheten til å rive det ned.

Tvetydighetseffekten

Vi viker umiddelbart unna alternativer hvis sjansene for suksess er uklare, og velger heller den trygge veien der vi i det minste kjenner oddsen.